Den sosiokulturelle læringsteori i praksis

Når jeg skulle velge meg en teori å skrive om ville jeg prøve å finne den som var mest relevant for min undervisning i biologi. Jeg innså fort at det ofte er en kombinasjon av teorier som blir benyttet i timene, men siden biologi i stor grad er et praktisk fag synes jeg den sosiokulturelle teorien pekte seg ut som den mest aktuelle.

Jeg vil begynne dette blogginnlegget med å presentere teorien og få en oversikt over hva den mener kunnskap er og hvordan læring skjer. Ved å ta utgangspunkt i mine egne erfaringer fra skolen, vil jeg prøve å se på hvilke utfordringer og styrker denne teorien kan ha i praksis.

Hva er den sosiokulturelle læringsteori
Det sosiokulturelle perspektivet er en samling av ulike teorier som dukket opp i tiden etter den industrielle revolusjon, og tok et oppgjør med de tidligere teoriene som mente at enkeltindividet stod i sentrum for læring (Manger, Lillejord, Nordahl & Helland, 2013, s. 180). Teorien ser på individet som en del av samfunnet og at vi lærer gjennom språklig, sosial og kulturell samhandling med andre (Manger et al., 2013, s. 181-182).

I boken Livet i skolen 1 (Manger et al., 2013, s. 187), oppsummeres teoriens syn på kunnskap i tre punkter:

  1. Kunnskap skapes av mennesker og er foranderlig
  2. Kunnskapen eksisterer mellom mennesker
  3. Vi får kunnskap av å delta i sosiale praksiser

Den russiske pedagogen og psykologen Vygotskij er en sentral skikkelse innen det sosiokulturelle perspektivet. Han mente det var viktig å fokusere på hvilke kunnskaper og evner elevene har, fremfor å se på hva de ikke har. Ved å kjenne elevens kunnskapsnivå og evner kan man bygge videre på dette når ny kunnskap skal læres (Manger et al., 2013, s. 195-196). Han utarbeidet begrepet den nærmeste utviklingssonen.

For å nå den nærmeste utviklingssonen vil eleven ha behov for et læringsstillas som legger til rette og støtter elver i læringsprosessen. Læreren skal ikke gi hele fremgangsmåten eller fasiten, men hjelpe og støtte eleven ved å stille spørsmål og komme med hint om hva som kan være lurt å tenke på. Stillaset bør bygges opp mot målet for læringen, og læreren er stillasbyggeren (Lyngsnes & Rismark, 2015, s. 70-71). Slik stilasbygging kan skje gjennom blant annet instruksjoner, tilbakemeldinger, assisterende spørsmål og hjelp til å finne strategier for problemløsning (Lyngsnes & Rismark, 2015, s. 72-73).

Bruk av teorien i egen undervisning
Opplæringsloven legger til grunn at elever skal utvikle kunnskap og holdninger for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (Opplæringsloven, 1998,§ 1-1). Med dette som grunnlag for all læring er det i dag det sosiokulturelle perspektivet som har en ledende rolle i skolen (Lyngsnes & Rismark, 2015, s. 77).

I biologifaget har man mange gode muligheter for læring gjennom praktisk og sosial samhandling. Feltkurs, labforsøk og ulike gruppearbeid er eksempler på slikt arbeid. Å la elevene få samarbeide to og to eller i litt større grupper kan gi et godt faglig utbytte, men også et sosialt utbytte. Elvene får med seg erfaring knyttet til det å samarbeide og jobbe med andre. De må organisere og fordele arbeidet, skrive tekster sammen og veilede hverandre både faglig og praktisk.  Det vil kunne dukke opp utfordringer som skjev arbeidsfordeling og uenighet om hvordan ting skal gjøres, og jeg som lærer må gi tilbakemeldinger og veilede dem i arbeidet.

En utfordring med å legge opp til samarbeidsoppgaver, hvor elevene selv skal få utforske og oppdage på egenhånd, blir å lage gode opplegg med tydelige oppgaver og mål som elevene må være kjent med (Manger et al., 2013, s. 204).  Jeg må passe på at alt utstyr elevene trenger er lett tilgjengelig og at de på forhånd har gått igjennom aktuell teori for å kunne forstå det de skal jobbe med. På denne måten vil jeg kunne være en stilassbygger for elevene, som hjelper dem med å nå ny kunnskap (Lyngsnes & Rismark, 2015, s. 70).

Dialog med elevene gjennom spørsmål og diskusjon i timen er også en viktig del av læringen (Lillejord, Nordahl & Manger, 2013, s. 153), og noe jeg i enda større grad skal prøve å legge opp til i mine timer. Elvene får muligheten til å diskutere og spørre om det som engasjerer dem i faget, samtidig som jeg får et innblikk i elevenes kunnskap og interesse for temaet.  Her er det viktig å prøve å engasjere alle elevene, slik at dette ikke blir en dialog mellom lærer og to-tre aktive elever.

Elever mottar og bearbeider ny kunnskap individuelt. Noen elever jobber og lærer best i fellesskap, mens andre helst vil sitte og jobbe med fagstoffet på egenhånd (Manger et al., 2013, s. 204).  Det er heller ikke slik at alle timer kan være like variert og gi elevene like stor mulighet til sosial samhandling.  Å finne ut når det er hensiktsmessig for elevene å jobbe sammen og når individuell læring vil være best, blir en avveining jeg må gjøre både med tanke på hvilke elever jeg har og hvordan det faglige utbyttet blir. Den sosiokulturelle teorien ser ikke på individuell læring som mindre viktig, selv om den har det sosiale aspektet i sentrum for læring (Manger et al., 2013, s. 182-183).

Avslutning
En læringsteori er ikke fasiten for en pedagogisk praksis. Avhengig av fag, klasse og lærer vil man vektlegge de ulike elementene i teoriene ulikt. Ved å studere egen undervisning har jeg sett at jeg benytter flere aspekter ved den sosiokulturelle teorien, selv om dette ikke har vært et bevisst valg når jeg har planlagt min undervisning.  Jeg har tro på at en variert undervisning, som har rom for både samarbeid, dialog og individuelt arbeid, vil klare å fange opp de aller fleste elvene og gi dem en mer interessant og lærerik skolehverdag.

Med fokus på aktivitet, dialog og interaksjon i timene er det ingen tvil om at et godt klassemiljø er avgjørende for læringsutbytte. Skal elevene jobbe godt sammen eller bidra i diskusjoner er det viktig at elevene føler selg trygge i klassen. Opplevelser og følelser knyttet til undervisningssituasjonen er med på å påvirke læringen, og læringsmiljøet har derfor en stor betydning for hvilke læringsutbytte eleven får (Manger et al., 2013, s. 182).

 

 

Kilder

Lillejord, S., Nordahl, T. & Manger, T. (2013). Livet i skolen 2 : grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap : Lærerprofesjonalitet (2. utg. utg.). Bergen: Fagbokforl.

Lyngsnes, K. M. & Rismark, M. (2015). Didaktisk arbeid. I(3. utg. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. & Helland, T. (2013). Livet i skolen 1 : Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap : Undervisning og læring (2. utg. utg.). Bergen: Fagbokforl.

Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Annonser

3 kommentarer til «Den sosiokulturelle læringsteori i praksis»

  1. Hei!

    Det var interessant å lese innlegget ditt om den sosiokulturelle læringsteorien i praksis. Du skriver bra og har en fin struktur på innlegget ditt. Jeg liker godt at du har laget en figur som illustrerer den nærmeste utviklingssonen – dette støtter opp det du skriver, og gjør at jeg som leser enklere kan forestille meg det du forsøker å formidle. Det er også bra at du avslutningsvis poengterer at en læringsteori ikke er fasiten for en pedagogisk praksis, men at dette vil avhenge av ulike faktorer. Du skriver at det kan dukke opp utfordringer når elevene skal samarbeide enten to og to, eller i større grupper. Jeg kunne gjerne tenkt meg å lese om et par konkrete eksempler fra slike utfordringer og hvordan du som lærer gir tilbakemelding og veiledning i slike situasjoner.

    Idunn

  2. Hei, jeg synes artikkelen din er interessant og lærerik. Du gir en god og strukturert oversikt over de viktigste aspektene ved den sosiokulturelle læringsteorien, og redegjør på en god måte hvordan denne spiller inn i praksisen din i en biologiklasse. Jeg setter pris på at du i starten av artikkelen gir en kort oversikt over hva artikkelen inneholder.

    Jeg liker også at du reflekterer om hvordan den sosiokulturelle læringsteorien passer veldig godt for noen elever, men kanskje mindre godt for andre. I tillegg nevner du faktorer som må være på plass for at det skal fungere godt, blant annet at elevene må føle seg trygge i klassen. Jeg lurer litt på hvordan en kan legge til rette for sosiokulturell læring for de svakeste elevene? Jeg ser for meg at spesielt diskusjoner i klassen kan være en utfordring for disse. Hva tenker du om dette?

  3. Sluttinnlegg

    Takk til Idunn og Christina for gode og konstruktive tilbakemeldinger på blogginnlegget. Det er utfordrende å samle mange tanker og mye teori inn i et avgrenset blogginnlegg og jeg er glad for at jeg kan få utdype mer i de spørsmålene dere stiller.

    Idunn kommer med følgende ønske: «Jeg kunne gjerne tenkt meg å lese om et par konkrete eksempler på utfordringer knyttet til gruppe- og samarbeidsoppgaver, og hvordan du som lærer gir tilbakemelding og veiledning i slike situasjoner.».
    En veldig vanlig utfordring når det gjelder samarbeid er at det blir en skjevfordeling av arbeidsmengde og bidrag. Noen elever er veldig pliktoppfyllende og ønsker god karakter og gjør derfor mye av arbeidet, mens andre surfer litt mer lettvint med. Dette kan til en viss grad unngås ved at jeg som lærer designer gruppeoppgaver som gjør det enklere for elevene å fordele arbeidet på en rettferdig måte. Jeg kjenner mine elevers styrker og begrensinger og kan være med å veilede gruppen i fordeling av arbeid. Jeg tror også det er viktig at mesteparten av gruppearbeidet foregår på skolen hvor jeg har oversikt over hva som skjer og har muligheten til å veilede. Blir det mye hjemmearbeid øker ofte problemene ved at det blir vanskelig for elevene å få tak i hverandre og misforståelser oppstår. Et annet veldig viktig aspekt er gruppenes sammensetning. Jeg må være nøye med hvem jeg setter sammen i grupper slik at de kan utfylle hverandre best mulig.

    Christina stiller meg spørsmålet: «Jeg lurer litt på hvordan en kan legge til rette for sosiokulturell læring for de svakeste elevene? Jeg ser for meg at spesielt diskusjoner i klassen kan være en utfordring for disse. Hva tenker du om dette?»

    Diskusjon og spørsmål i timen er en fin metode for læring, og ikke minst for å bygge opp en god kontakt mellom lærer og elevene. Det er derfor viktig at jeg er observant og prøver å gi alle elevene en mulighet til å bidra i timen, gjerne med et ekstra fokus på å få med de faglig svake.

    Diskusjoner og spørsmål må ikke bare dreie seg om pensum i boken, men gjerne oppmuntre til å finne eksempler eller opplevelser fra dagliglivet som har en tilknytning til tema. Dette kan være en måte å få med de faglig svake elevene, og oppmuntre og gi dem muligheten til å bidra i en felles diskusjon. Jeg kan stille både enkle og vanskeligere spørsmål, og til en viss grad styre hvem som skal få svare på dem. Håpet er at de fleste kan bidra med noe, og at elevene kan få oppleve at klassen samlet sitter på mye kunnskap og informasjon.

    Jeg er opptatt av at det skal være en lett tone i klassen slik at terskelen for å delta i timen skal bli så liten som mulig. Det bør ikke være slik at elevene føler de må gjette seg frem til hvilke svar jeg tenker på, men heller la diskusjonen flyte litt innenfor tema. Som lærer blir jeg stadig stilt til veggs av gode og vanskelige spørsmål, og da er jeg ærlig på at det ofte er ting jeg ikke kan svaret på.

    Siri Skoglund

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *